Tiltrem i skiftende vær

Det første bildet ble tatt onsdag før himmelsprett. Det neste ble tatt i dag lørdag. Skiftende vær med andre ord.

Løvsanger bygger rede

Det gjør den ganske nære hytta. Ikke så nære som i fjor da den bare var 4-5 meter unna plattingen. Her har den munnen full med byggematerialer.

Brygga på sjøen igjen

Som vanlig på denne tiden av året er det sjøsetting av brygge. I dag var det Odd, Svein, Roger og undertegnede som gjorde jobben.

Roger ser ut til å være inspirert av gondolene i Venezia. I tillegg til Roger med staven bruker vi et tau for å dra brygga over vika.

Odd står og tar i mot brygga. Da er det bare å fortøye brygga med fire stykk tau og deretter hekte på landgangen.

Alaskasnipe på Ørland

En drøy uke etter at jeg besøkte dammen på Ørland ble det observert en alaskasnipe der. Den måtte jeg få med meg så dagen etter dro jeg dit for å få et bilde av den sjeldne fuglen. Flere andre fuglefolk hadde kommet allerede, og alaskasnipa var på plass den.

Det ble noen bilder. Ikke av beste kvalitet siden avstanden var stor og soloppvarmingen gjorde at lufta var urolig.

Normalt holder fuglen til i arktiske strøk. Alaska og nordøst i Sibir. Noen ganger dukker den opp i Norge også.

En innholdsrik fugletur til Ørland

Birgitta reiste til byen med båt fra Ørland. Og siden jeg var på Ørland allerede tok jeg en tur til kjente fugleplasser. Første stopp var en liten dam ikke langt fra Grandefjæra. Det ble ganske vellykket.

Det startet med en heipiplerke som satt på en gjerdestolpe da jeg gikk ut av bilen.

Nede i dammen var det et skjeandpar med sitt karakteristiske store nebb. Bildet nedenfor viser hannen.

Svarthalespove på vei inn for landing.

En toppand hann.

Låvesvalene holdt et flystevne over dammen. De var nok på insektjakt som bildet nedenfor viser.

Her er en til i fint driv gjennom en sving.

Ei temmincksnipe ble det også. Ja navnet høres merkelig ut. Den er oppkalt etter en nederlandsk zoolog.

Deretter bars det noen hundre meter ned til Grandefjæra. Der traff jeg først på en havørn som tok til vingene da jeg nærmet meg.

Lenger borte på ei mark traff jeg på ei vipe. Akkurat her sitter den på bakken, men som oftest var den i lufta for å skremme meg med sine skrik. Den hadde reir lenger oppe i en åker.

Vipa vekker minner fra min barndom da den var ganske tallrik på markene og åkrene der jeg vokste opp. Nå er den ganske sjelden og regnes faktisk som en truet fugl.

Det var ganske mange gråhegrer som satt et stykke ute i fjæra. Her er en av dem som har tatt til vingene.

Det ble en tur ut på moloen ved Uthaug. Lite med måker der i dag. De er vel ute i holmene og ruger på egg regner jeg med. Men jeg traff på en siland hunn som var på matjakt. Her tror jeg den har fått tak i en liten ål eller en tangsprell. 

Litt bortenfor Uthaug, i fjæra, traff jeg på flere gravender. Bildet er av en hann med den karakteristiske knoppen innerst på nebbet.

Neste stopp var Rusasetvatnet. På vei opp traff jeg på en ganske grei løvsanger som holdt seg i ro helt til jeg fikk tatt et bilde.

Grågås er et sikkerstikk på Rusasetvatnet. Både liggende i vatnet og flyvende på vei inn eller ut.

På rekkverket over brua satt det ei strandsnipe.

Helt på andre sida av vatnet der det er tilrettelagt for fuglene var det en trane. For langt unna til å få et nærbilde. Men ka gjør vel det når omgivelsene var så fine som her. Et bilde med vårstemning.

Sivspurven trives ved Rusasetvatnet.

Turen startet med en heipiplerke. Da passer det med en til slutt også. Denne var ved Rusasetvatnet.

Fire timer varte turen. En av mine beste fugleturer på Ørland.

En tur nedom hytta med fotoapparat

I dag ville jeg sjekke om noen av trekkfuglene fra i fjor har kommet tilbake. Fra før har jeg sett og hørt gransanger og løvsanger. Nå var det andre som skulle sjekkes.

Steinskvetten er på plass.

... og her er buskskvetten. I samme område som i fjor. Ja til og med på den samme gjerdestolpen.

Daglig hører vi grønnspetten rundt hytta med sin hånlatter (ja den høres slik ut enkelte ganger) og hakkingen på trestammer og strømstolper. Nå hørte jeg den fra et lite skogholt nedenfor hytta. Kanskje jeg kan få et bilde av den på trestamme nå til forskjell fra de mange bildene jeg har av den på en telefonstolpe.

Joda jeg var heldig. Her er den på en bjørkestamme før den la i vei igjen tilbake til strømstolpen.

Kjøkkenhagen oppgraderes med høyt gjerde

Primært er det snakk om å holde rådyrene ute. På våren tar rådyra de nyspirede bladene til jordbærplantene. Seinere tar de for seg av det meste. Særlig om høsten kan det gå hardt utover det som fins i kjøkkenhagen.

Bildet nedenfor viser slik kjøkkenhagen har sett ut de siste årene. Jordbærene var sikret her også med noen lave nettingkasser. Dessverre hadde jeg undervurdert hvor høye jordbærplanter kan bli så kassene fungerte ikke slik som planlagt. Måtte improvisere for å få taket/lokket høyere opp. Det nærmest arealet har vært potetåker. Pga mye skurv på potetene kutter vi potetåkeren. Eventuelt vi reduserer til et minimum, nok til forbruket i sommer og tidlig høst. Vi spiser altså potetene før det blir utviklet for mye skurv.

Salat, rukola, dill etc har vi hatt i pallekarmer til venstre utenfor bildet. Alt skal nå samles innenfor den nye inngjerdete kjøkkenhagen.

Slik ser den ut den nye kjøkkenhagen. Utvendig er den ferdig med nettinggjerde 180 cm høyt. Det bør være rådyrsikkert.

Jordbærplantene er flyttet til hjemmelagede kasser av materialer jeg hadde liggende. I den venstre halvdelen er det kommet opp to kasser (kjøpekasser). Flere vil komme de nærmeste dagene. I disse kassene blir det vanlig salat, rucola, dill, reddik, gulrot etc. I hjørnet lengst unna blir det trolig satt noen poeter.

En harepus på besøk

I dag kom det en harepus på besøk. Det er noen år siden sist så det var flott å se at den var tilbake igjen. Eller kanskje det var en av ungene som vi så for noen år siden. 

Jeg så den fra kjøkkenvinduet der den stod ganske nær fuglemateren. Da var det bare å ta med fotoapparatet og gå ut. Borte var den. Men jeg har sett hare tidligere og da har den ofte holdt seg på stien. Og ganske riktig der var den. Lenge nok til at jeg fikk tatt noen bilder.

Litt skuffet var den sikkert fordi det nå bygges inngjerding rundt kjøkkenhagen. Det blir altså lite av saftige salatblader denne sommeren, og kommende somre.