Solnedgang uten optiske fenomener

I kveld fikk vi en ordentlig solnedgang. Det betyr at sola beholdt formen sin helt til den forsvant i havet. Som oftest er det ikke tilfellet da sola rett før den går ned kan bli delt i to deler, den kan se ut som en avlang pølse. Ja noen ganger kan det se ut som den ikke vil ned i det hele tatt og klamrer seg fast til horisonten og ser da ut som en rød tjukk strek som henger igjen flere minutter etter at den egentlig gikk ned.
Men ikke i kveld. Som bildene nedenfor er den fin og rundt slik den skal være.

Kan det være havtåka som truer?

Etter en fin dag knallblå himmel, ingen vind og 30 grader så det slik ut etter at sola hadde gått ned. Det kan se ut som havtåka kommer sigende. Fin var den der den er badet i rød farge. Men vi liker deb ikke.

Det ble heldigvis bare med trusselen. Da vi stod opp neste morgen var det ingen tåke å se.

Mye hyttefolk i Sandvika

Hyttefolket vandret ned til sjøen i dag. Med 30 graders varme er det ikke til å undre seg over. En svalende svømmetur hjelper på. Til og med undertegnede var ute og dukket seg.

Jonas og Linn dro lenger ut i vika.

Lukas og Jonas på vei for å lete etter kråkeboller.

Jonas med enda en kråkebolle som han legge oppi bøtta.

Med lånt "tube" er det Jonas som skal prøve først. Litt betenkt var han, men det gikk bra da vi tok det rolig i starten. Seinere ble det "sinnsykt morsomt" som han uttrykte det,

Alle første gang. Derfor er det litt sakte i starten.

Da har han blitt "varm i trøya" og suser av gårde i 15-16 knop. Og slik fortsatte det fram og tilbake i et 8-tall en god stund.

Dagen avsluttes med en Aperol Spritz

Birgitta åpnet en flaske med musserende og laget drinken Aperol Spritz, sommerdrinken over alle sommerdrinker. Godt var det å nyte den etter at sola hadde gått ned og det fortsatt var flere og tjue grader.

Lørdagskveld med grilling på holme

Det var god temperatur og fint på sjøen da vi bestemte oss for å ta lørdagsmiddagen på en holme. Vi dro ut i sju-tiden med Laukholmen som mål.
På vei utover. Sola ennå et stykke oppe på himmelen.

Sakte fart inn mot stranda.

Ikke det verste stedet å tilbringe lørdagskvelden dette i stille vær og med 25 grader.

Ka e det med unger? De kan jo ikke sitte i ro og nyte stillheten, kvelden, de siste solstrålene, lave skrik fra måse, tjeld og gjess. Da all maten var fortært skulle de tilbake til hytta igjen. Eg som hadde tenkt å se sola gå i havet.

På vei ut igjen i sakte fart. Ja det er nødvendig her fordi det er mange skjær i sjøen.

Ute på åpne havet igjen før vi vender nesen hjemover.

Full fart hjemover mens sola viser sine siste solstråler for denne dagen. En fin dag var det.

Tilbake igjen på hytta ....

... etter en tur til Sverige, nærmere bestemt Tranås. Da vi kom til hytta fredag kveld var det varmebølge her med rundt 30 grader. I dag lørdag kom Linn på besøk med Lukas og Jonas. Ungene var ikke seine om å ville ned til sjøen for å bade.
Jonas hoppet flere ganger fra jollen.

Linn snorkler og ser på livet i sjøen.

Dagen endte slik med både jolle og gummibåt på slep. En hyttanabo som kom inn akkurat da synes nok dette så litt stusslig ut og tilbød oss prompte å låne "tuben" han hadde i naustet. Det takket vi selvsagt ja til.

Regnbyger etter solnedgang

Ikke på hytta men ute i havet. For oss så det ut som gardiner som ble trukket for da skyene slapp ned litt regn.

Skumle skyer over Tiltremsvika

Ja det er rett utenfor hytta det og det er rett før solnedgang. Men det ble verken tordenvær eller regn. Skya løste seg opp etter hvert.

Solnedgangene lenger mot vest for hver dag

Ja slik er det når vi har passert sommersolverv. Det er fortsatt sommer og det er varmt, men vi merker tydelig at det går mot høst og vinter når vi ser på sola som går ned i havet lenger og lenger vest for hver dag.

Loke viser fram død gråsisik

Loke peker på stedet der gråsisiken ble funnet. Da vi fant den var den i live men virket svært slapp. En time etterpå var den død. Vi kunne ikke finne noen ytre skader på fuglen.

Badesesongen er over

Loke fikk lov å legge seg på kanten av bassenget slik at vannet rant ut. Slik så det ut da meste av vannet var sluppet ut.

Trekking av krabbeteiner

I går satte vi fem krabbeteiner. I dag var det tid for å sjekke fangsten. Det ble åtte krabber på de fem teinene. En liten fangst dette, men det var nok til et krabbemåltid for oss.

Etter å ha trukket teinene prøvde vi fiskelykken. Herdis fikk sei på alle tre krokene. Fine seier på cirka kiloet.

Fredag 12. juli

Litt forskjellig i dag. Loke, Herdis og Magnus kom i dag. Foreldrene til Magnus var også med. Ine forbereder rabarbrapai, Magnus snakker med Aleksander og Anders sjekker om det er noe han ikke har lest på nettstedet til Liverpool.

Marius driver fortsatt og trener for å holde strandkrabber.

Vi var på en liten fisketur. Ine har biologitime med Marius. Fangsten var ei fin lange og en fin hvitting pluss en del småtorsk som blir til teinemat.

Anders og Ine spiller Othello i kveldssola.

Late dager på hytta

Det var en del tåkeskyer på formiddagen. Men utpå dagen klarnet det opp. Ungene var i bassenget oppvarmet til 30 grader. Vi andre slappet av litt her og litt der.

Temperaturen i lufta var ikke allverden. Kun 14 grader og en litt kald vindtrekk fra nord.

Sola gikk ned i havtåka

Slik ser det ut når sola går ned i havtåka. Det lover ikke bra for morgendagen.

Det ble en blekksprut i dag

På fisketuren i dag fikk Birgitta en akkar på kroken. Det har aldri skjedd før. Den så ganske bleik og gjennomsiktig ut.

Etter å ha ligget i fiskestampen en stund endret den farge til oransje. Det er helt vanlig hos blekkspruter at de kjapt endrer farge for å tilpasse seg omgivelsene, dvs kamuflerer seg.

Bjørker måtte ofres for sola

Badebassenget er i skyggen til utpå ettermiddagen. Det skyldes noen høye bjørker som måtte vike og bli til ved. Anders hjalp til med tau slik at treet falt der vi hadde planlagt.
Den første bjørka faller perfekt akkurat som planlagt.

Den andre bjørka gikk ikke helt etter planen. Den hang seg opp i ei stor furugrein og ville ikke helt ned. Da var det bare å klatre opp med håndsaga og fjerne greina og bjørka falt akkurat der vi ville.

Tur til Duehallaren

Duehallaren var turmålet i dag. En hallar er en overhengende eller hallende fjellskrent. Første del av turen var med bil til Nes kirke. Der tok vi av veien og kjørte opp til vannverket der vi parkerte. Deretter var det en knapp kilometer langs en sti i ganske lett terreng.
Mathilde forteller hvilken vei vi skal gå.

Da er vi ganske nære. Mathilde leder an opp mot hallaren.

Anders og Aleksander rett innenfor åpningen.

Det er ganske imponerende størrelse på hallaren der den ene bergveggen lener seg mot den andre på motsatt side.

Her har vi gått ned en stige og er på vei inn mot den innerste delen av hallaren.

Mathilde og Marius på vei ut igjen.

Da vi kom ut igjen var det kaffepause med utsikt over Bjugnfjorden og Ørland.

Gerhard Schøning har skrevet om Duehallaren og mente at navnet kom av at det levde duer inne i hallaren.