Store deler av helgen gikk med til å tre strømkabler i eksisterende
vannrør. En hyttenabo og undertegnede gikk sammen om arbeidet.
Problemet
Cirka annenhver vinter de siste 5-6 årene har vannet frosset i vannledningen når det har vært ned mot 16-17 kuldegrader over flere dager. Hovedproblemet er at store deler av vannledningen ligger svært grunt, bare ned mot 30-40 cm enkelt stedet. Derfor tømmer vi alltid vannrøret med en dreneringskran hver søndag før vi drar hjem. Men vannrøret er langt, 3-400 meter opp til den øverste hytta og det kan ta inntil en time å tømme hele røret med stoppekrab av dreningeringstypen. Videre kan det også hende at røret kan bukte seg litt og dermed legge igjen lommer med vann selv om vi tømmer det.
Erfaringene våre er altså at selv om vi tømmer røret så har vannet frosset noen ganger. Dette vil vi prøve å ordne opp i nå. Det er ikke aktuelt å legge strømkabel helt opp til de to øverste hyttene. Det blir for langt. Men til de to nederste er avstandene overkommelige.
Prosedyrene med å tømme vannrøret om vinteren kommer vi til å fortsette med av hensyn til de øverste hyttene. Tanken vår er å sette på strøm kun de gangene vannet (eller rester av vann) er frosset. Det skal altså ikke stå strøm på permanent i vannfylt rør. Det er heller ikke snakk om termostatstyring. Strøm skal kun settes på når vannet en sjelden gang fryser.
Innkjøp av strømkabel
To stykk Deviflex DTIV-9 strømkabler på 100 og på 70 meter ble kjøpt fra Opplandske Rørsystemer AS. Vi kjøpte ikke termostatstyringen.
Trekking av strømkabel...
... eller rettere sagt skyving av strømkabel. Den lengste skulle trekkes via en T-kobling så den var det planen å ta i to omganger. Den andre på 70 meter var i ett sammenhengende strekk.
Vi startet optimistisk med å skyve den lengste kabelen gjennom første strekk på 38 meter av de totalt 93 meter som den skulle dekke. Vi fikk den bare 30 meter gjennom. Da ble friksjonen mot rørveggen for stor. Vannrøret gikk også i en bue på slutten av strekket så det bidro nok også til at vi ikke fikk den gjennom. Prøvde en gang til, men nei det gikk ikke. Den stoppet omtrent på samme stedet som sist.
Kanskje vi skulle prøve å skyve en ståltråd gjennom først, en stråltråd av typen hesjestreng? Vi vurderte også type glassfiberstreng som elektrikerne bruker men fant bare dette i lengder på 20 meter så det måtte vi droppe,
Vi prøvde med ståltråden. Først bøyde vi til en løkke foran slik at tråden skulle gli glatt gjennom. Men det samme skjedde her som med strømkabelen. Den stoppet omtrent på samme sted. Hva gjør vi nå? Da kom det en vill idé flyvende inn. Hva om vi prøve å fiske opp den tråden som allerede er inne i røret? Som tenkt så gjort. En ny ståltråd på 10-12 meter ble kappet og en liten krok ble bøyd til for den ble skjøvet inn fra andre siden, I andre forsøk fikk vi "fast fisk" og dro dermed ståltråden ut de siste 8-10 metrene. Snakk om flaks sa vi da. Men kanskje det ikke var så mye flaks allikevel. Vi kjente jo at vi var borti den andre tråden når vi prøvde å fiske etter den, og når vi skjøv tråden med krok forbi den med løkke så kjente vi også at vi dro den langs den første tråden når vi trakk tilbake før den huket tak i løkka.
Da hadde vi greid først strekk på 38 meter av de 93 metrene. Neste strekk på 55 meter var verre da vi ikke hadde åpent rør i andre enden siden det var påkoblingen til den kommunale hovedledningen og lå ganske dypt. Vi kunne eventuelt åpne halveis og skjøte på med at skjøtestykke, men så litt mørkt på dette da selve vannledningen lå klemt mellom avløpsrør og fjell og dermed vanskelig tilgjengelig.
Til dette strekket valgte vi derfor å smøre strømkabelen, med olivenolje, etter hvert som vi skjøv den innover. Det gikk meget bra lenge, men også her merket vi at det gikk tyngre og tyngre. Vi nådde nesten fram, manglet bare 3 meter på de til sammen 55 metrene. Det var vi fornøyd med siden den da nådde et område som lå ganske dypt.
Til slutt var det den andre strømkabelen, den på 70 meter. Vi hadde ingen forhåpninger om å få den gjennom verken med eller uten olivenolje. Den skjøv vi inn for å finne ut hvor vi kunne kappe vannrøret og dermed ta den i to strekk. Dette gikk helt smertefritt, så nå regner vi med at vintervannet er sikret.
Problemet
Cirka annenhver vinter de siste 5-6 årene har vannet frosset i vannledningen når det har vært ned mot 16-17 kuldegrader over flere dager. Hovedproblemet er at store deler av vannledningen ligger svært grunt, bare ned mot 30-40 cm enkelt stedet. Derfor tømmer vi alltid vannrøret med en dreneringskran hver søndag før vi drar hjem. Men vannrøret er langt, 3-400 meter opp til den øverste hytta og det kan ta inntil en time å tømme hele røret med stoppekrab av dreningeringstypen. Videre kan det også hende at røret kan bukte seg litt og dermed legge igjen lommer med vann selv om vi tømmer det.
Erfaringene våre er altså at selv om vi tømmer røret så har vannet frosset noen ganger. Dette vil vi prøve å ordne opp i nå. Det er ikke aktuelt å legge strømkabel helt opp til de to øverste hyttene. Det blir for langt. Men til de to nederste er avstandene overkommelige.
Prosedyrene med å tømme vannrøret om vinteren kommer vi til å fortsette med av hensyn til de øverste hyttene. Tanken vår er å sette på strøm kun de gangene vannet (eller rester av vann) er frosset. Det skal altså ikke stå strøm på permanent i vannfylt rør. Det er heller ikke snakk om termostatstyring. Strøm skal kun settes på når vannet en sjelden gang fryser.
Innkjøp av strømkabel
To stykk Deviflex DTIV-9 strømkabler på 100 og på 70 meter ble kjøpt fra Opplandske Rørsystemer AS. Vi kjøpte ikke termostatstyringen.
Trekking av strømkabel...
... eller rettere sagt skyving av strømkabel. Den lengste skulle trekkes via en T-kobling så den var det planen å ta i to omganger. Den andre på 70 meter var i ett sammenhengende strekk.
Vi startet optimistisk med å skyve den lengste kabelen gjennom første strekk på 38 meter av de totalt 93 meter som den skulle dekke. Vi fikk den bare 30 meter gjennom. Da ble friksjonen mot rørveggen for stor. Vannrøret gikk også i en bue på slutten av strekket så det bidro nok også til at vi ikke fikk den gjennom. Prøvde en gang til, men nei det gikk ikke. Den stoppet omtrent på samme stedet som sist.
Kanskje vi skulle prøve å skyve en ståltråd gjennom først, en stråltråd av typen hesjestreng? Vi vurderte også type glassfiberstreng som elektrikerne bruker men fant bare dette i lengder på 20 meter så det måtte vi droppe,
Vi prøvde med ståltråden. Først bøyde vi til en løkke foran slik at tråden skulle gli glatt gjennom. Men det samme skjedde her som med strømkabelen. Den stoppet omtrent på samme sted. Hva gjør vi nå? Da kom det en vill idé flyvende inn. Hva om vi prøve å fiske opp den tråden som allerede er inne i røret? Som tenkt så gjort. En ny ståltråd på 10-12 meter ble kappet og en liten krok ble bøyd til for den ble skjøvet inn fra andre siden, I andre forsøk fikk vi "fast fisk" og dro dermed ståltråden ut de siste 8-10 metrene. Snakk om flaks sa vi da. Men kanskje det ikke var så mye flaks allikevel. Vi kjente jo at vi var borti den andre tråden når vi prøvde å fiske etter den, og når vi skjøv tråden med krok forbi den med løkke så kjente vi også at vi dro den langs den første tråden når vi trakk tilbake før den huket tak i løkka.
Da hadde vi greid først strekk på 38 meter av de 93 metrene. Neste strekk på 55 meter var verre da vi ikke hadde åpent rør i andre enden siden det var påkoblingen til den kommunale hovedledningen og lå ganske dypt. Vi kunne eventuelt åpne halveis og skjøte på med at skjøtestykke, men så litt mørkt på dette da selve vannledningen lå klemt mellom avløpsrør og fjell og dermed vanskelig tilgjengelig.
Til dette strekket valgte vi derfor å smøre strømkabelen, med olivenolje, etter hvert som vi skjøv den innover. Det gikk meget bra lenge, men også her merket vi at det gikk tyngre og tyngre. Vi nådde nesten fram, manglet bare 3 meter på de til sammen 55 metrene. Det var vi fornøyd med siden den da nådde et område som lå ganske dypt.
Til slutt var det den andre strømkabelen, den på 70 meter. Vi hadde ingen forhåpninger om å få den gjennom verken med eller uten olivenolje. Den skjøv vi inn for å finne ut hvor vi kunne kappe vannrøret og dermed ta den i to strekk. Dette gikk helt smertefritt, så nå regner vi med at vintervannet er sikret.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar