Langhelg med vedhogst

De siste tre furuene ble kappet og kløyvd i helga. Til sammen er det nå sju store furuer i to stabler. Til sammen fire kubikk med furuved.

Her går det unna med kappsag og vedkløyver.

Ferdig stablet og passet på av to store artsfrender.

Båt til vinterlagring

I dag ble båten levert til vinterlagring. Litt i seineste laget i grunnen. Men siden været har vært dårlig (mye vind) de gangene jeg hadde planer om å levere så ble det bare slik. Grunnen til at jeg nå leier vinterlagring er komforhensyn og at den nye motoren er en 4-takter som krever mer tilsyn enn 2-takteren som jeg hadde før. 

På vei inn i Lysøysund.

Ferdig fortøyd der den blir hentet i morgen og kjørt til vinterlagring.

Ei helg med mye vind og regn

Det var ei vindfull helg. Mye regn kom det også. Ine besøkte oss på hytta med Aleksander, Mathilde og ei venninne av Mathilde. Anders var hjemme og monterte nytt kjøkken.

Mørke skyer ute i havet. Vi hørte torden i det fjerne men så ingenting. Seinere leste vi i avisa at det var heftig tordenvær over Hitra og Frøya og langs øyrekke ut mot Halten.

Aleksander er ikke vanskelig å be når det skal tas bilde.

Sola viste seg innimellom. Det ble det fin regnbue av.

Mathilde og Inga blir fotografert.

En grønnfink som har slafset i seg nyper.

Fjerning av trær

Ny runde med fjerning av trær. Samme grunn som sist. De blir for store og de står i veien for utsikt og for kveldssol. Furutrær denne gangen også. Mye arbeid med andre ord.

I klynga står det seks store furuer. Fire av disse skal ned i denne omgang.

Da er den største nede. Falt ned akkurat der den skulle.

Mye arbeid med ei trekrone som dette.

Godt i gang med å rense trestammen.

Slik ser det ut nå. Kun to furuer overlevde massakren.

Fire furustammer klar til å kløyves.

Og her ligger alt det andre. Nærmest alle store greiner som også blir til ved. Lengst unna alle greinene som kuttes til flis og fylles i fordypninger i terrenget. Kun en kort stubbe er igjen av de store furuene når jeg er ferdig.

Rusasetvatnet i Ørland

Dagens tur gikk til Rusasetvatnet i Ørland. Vatnet har en lang og omskiftelig historie. Det oppstod på 1600-tallet da bekken som renner gjennom landskapet ble demmet opp. Austrått herregård trengte vannmagasin til mølla. Beboerne på herregården satte også ut fisk i vatnet, bl.a gjedde, en fisk som i dag ikke er ønsket i noe vatn, iallfall ikke i Norge.

Under siste krig ble det bygget vannverk der og Rusasetvatnet var drikkevannskilde for Ørland helt fram til 1981. Seinere ble vatnet tappet ned av den lokale bonden som hadde planer om å anlegge åker der. Et omfattende arbeid med grøfting og drenering ble satt i gang. Det ble aldri åker der.

Rusasetvatnet har alltid vært et viktig tilholdssted for fugler, både under trekk og for standfugler. I den tiden det var vann der ble det registrert over 130 fuglearter i området. Med bakgrunn i det mangfoldige fuglelivet som hadde vært der var det noen glupinger som for cirka 10 år siden kom med en vill idé om å gjenskape Rusasetvatnet slik det en gang var. Og slik ble det. 

I 2014 startet et omfattende anleggsarbeid for å gjenskape vatnet og lage det til et attraktivt turområde. Et sted der både fugler og folk kan trives. På sørbredden ble det anlagt turstier og dermed tilrettelagt for publikum mens på nordbredden er uten turstier og dermed forbeholdt fugle- og dyrelivet. Godt tenkt spør du meg. I nordre del av vatnet er det også anlagt en god del små holmer til bruk under hekking. (Kilde: Informasjonstavler langs vatnet).

Det første bildet er tatt mot nord og viser nordbredden der dyr og fugler kan oppholde seg ganske uforstyrret, iallfall for folk.

Enorm vekst av takrør langs bredden i hele vatnet. Det er planer om å begrense mengden av takrør langs deler av vatnet.

Informasjonstavler langs hele gangstien, om fugl- og dyreliv, om planter og om historien til vatnet.

Gangstien langs sørsiden av vatnet her i retning øst. Gangstien er forbundet med et omfattende stisystem i området, bl.a til Austråttborgen og Austråttparken, og ned til fjorden.

Det var ikke så mye fugleliv i dag. Utenom sesong regner jeg med. Men et stokkandpar var å se i tillegg til et bergandpar som holdt seg helt på andre siden. 

Biblioteket ved Rusasetvatnet. Innenfor åpningen ser du et skap med bøker. Så kanskje det er slik man skal stable veden neste gang. En vedbod med andre ord :-)

Flere plasser var det lagt opp med grill- og aktivitetsplasser for barn og voksne. På bildet nedenfor både gapahuk og grillbod. 

Dette var et sted jeg kommer tilbake til. Et slikt sted vil aldri være det samme hver gang. Det skifter med lys, vær og årstider, og ikke minst med fugle- og dyrelivet.

Nå skal det også sies at her så jeg for første gang stjertmeisen, en flokk på 4-5 meiser. Jeg prøvde selvsagt å ta bilder. Stjertmeis er kjent for ikke å sitte i ro, virrer fra grein til grein hele tiden, så de bildene jeg fikk ble ikke gode.Kanskje bedre hell neste gang. Men jeg har sett den. Ganske mye hvit og med lang hale. Kunne nesten tro det var en hvit undulat. Jeg tar med et av bildene. Uskarpt men det er mulig å se at det er stjertmeis med det hvite hodet og den lange halen.

Adkomst og parkering: Sving av ved Uthaug mot Austrått. Følg veien (Røstadveien) til Dalebakken mølle. Der er det skiltet til Rusasetvatnet. Kjør i retning mølla og videre forbi mølla på høyre side (opp en liten bakke). Følg denne gårdsveien 4-500 meter og du finner skilt som viser parkering Rusasetvatnet på venstre side.

Alternativt kan du fortsette Røstadveien fram til rundkjøringen (et par hundre meter) og der ta Karlsengveien i retning Høybakken. Etter cirka 1 kilometer finner du parkering Rusasetvatnet på venstre side.

Avslutningsvis tar jeg med noen historiske bilder for å vise litt av det som har skjedd med Rusasetvatnet. Det første bildet er fra 1969 og viser vatnet slik det var da det fungerte som vannkilde for Ørland.

Neste bilde er fra 2009. Vatnet er nedtappet.

Dette bildet fra 2015 viser at arbeidet med å tilbakeføre vatnet er i gang.

Til slutt et bilde fra 2017 som viser at vatnet er i ferd med å fylles opp igjen. 

Det første og det siste av disse historiske bildene er hentet fra norgeibilder.no. De øvrige to er hentet fra google maps.

Grandefjæra i dag

Grandefjæra er et naturreservat i Ørland kommune. Området regnes som landets største tidevannsareal. Hovedtrekkruten for fugler går langs kysten og Grandefjæra er derfor et naturlig hvile- og spisested for fuglene. I dag var det lite trekkfugler å se naturlig nok da de fleste har dratt allerede.

Men fint var det også som turmål da det er en fint anlagt tursti på en voll som er lagt langs stranda. Denne vollen ble anlagt på 60-tallet (tror jeg) da et myrområde ned mot fjæra ble gjort om til dyrka mark. På innsida av vollen går det et kanalsystem for avrenning fra dyrkamark. Mye næring til fuglene der.

Birgitta i utkikkstårnet og ser utover fjæra.

Fjæra sett mot nordvest.

Gangveien oppe på vollen jeg snakket om innledningsvis.

Kanalen på innsida av vollen. 

Plenty av tindved langs vollen og kanalene. Bærene var overmodne og umulig å plukke. De sprakk og safta sprutet ut med en gang en prøvde å plukke.

På dyrkamarka innenfor samlet svanene seg i store flokker. På vei sørover regner jeg med.

Regnbue på vei hjem fra hytta

Vi hadde ikke kjørt lange stykket før vi så en fin regnbue. Og ikke nok med det. To svaner var det også der. Stedet er Vikavatnet der veien til Olden tar av.

Fredagskveld med Aurora

Ja hun var varslet. Men dessverre ikke alltid til å stole på. Jeg kikket ut av vinduet med jevne mellomrom. Der var hun i full mundur litt over klokka 2200. Da var det bar å hive seg rundt og dra ned til vika og veien langs med sjøen. Jeg fikk noen bilder den første halvtimen, men så roet hun seg ned. I tillegg kom det skydekke inn fra havet og gjorde det vanskelig. Litt over midnatt dro jeg hjem igjen. Da var det ikke mer håp grunnet skyer.

Jakten på nordlyset ...

... eller kanskje mer presist ventingen på nordlyset. Det kom ikke i kveld selv om det var varslet. Etter en del venting gikk jeg over til å fotografere melkeveien. Den er jo alltid der. Ja iallfall har den vært der noen milliarder år.

 Bildet er tatt i retning den bratte bakken. Liafjellet til høyre.

Nå er det utetrening som gjelder

Korona-pandemien satte en stopper for treningen på treningsstudio. For ikke synke helt ned i sofaen måtte jeg finne på noe annet. Dette ble særlig aktuelt etter at treningsstudioene åpnet igjen. Skulle jeg fortsette i treningsstudio eller skulle jeg finne på noe nytt? Det ble det siste. Innkjøp av nye joggesko og etter hvert også treningsklokke (påvirkning fra døtre).

På treningsklokka mi av type Garmin Fenix 6 får du oppfølging og veiledning fra en av Garmins coacher. Jeff heter min coach. Ja han har sikkert 10-tusener andre løpere som han veileder :-) For meg passer dette utmerket. Jeg blir veiledet og jeg får varierte opplegg gjennom uka.

Nedenfor er et bilde av meg etter intervalltrening med tempoøvelser langs veien nedenfor hytta. Ja Jeff er god med meg. Han er veien og lyset for meg. Øh beklager, det var veien og målet jeg mente.

Fint å trene nå. Men det spørs til vinteren. Innkjøp av vintersko med pigg står på planen.

Sol og regn i dag

Med veksling mellom sol og regn kan man være heldig å få sett regnbuen. Slik ble det i dag. Det kom også en seilbåt inn i sollyset. Seilbåten sammen med et stort sjømerke badet i sol gjorde seg bra framom mørke skyer, regn og regnbue.