Skumdotter etter mye regn

Det har regnet mye det siste, svært mye. Ytterst på Fosen ble det satt rekord med over 100 mm nedbør i løpet av et døgn. Med fire elver som renner ut i nærheten blir sjøen svært brun. Med 1 meter vatn var der knapt man kunne se botn ved brygga.

Noen dager etterpå så det slik ut i stranda med ganske mye skumdotter rundt omkring.

Mange vil nok kjenne igjen disse skumdottene fra elver. Du finner de roterende rundt i bakevjer i elva. Rester etter at trollene har tatt seg skumbad sier noen.

Slik så det ut lenger ute i vika.

Skummet stammer verken fra forurensning eller fra lakseoppdrett. Etter litt googling fant jeg ut at dette skjer om høsten og at det er et kjemisk stoff som dannes under nedbrytingen av løv og gras. Regnet fører dette med seg ned i elva og deretter ut i fjorden. Polariteten til de kjemiske molekylene gjør at stoffet klumper seg i skumdotter som vist på bildene.

Det finnes i alle elver, og mest i brune humus-elver.

Spesiell hytte på Asen

Før når vi har vært ute på Asen har vi fortøyd båten og vandret opp til fyret. Denne gangen tok jeg en liten rundtur og kom til denne merkelige hytta. En lokalkjent vi traff der ute kunne fortelle at hytta ble bygd i 1964 og har altså stått der på den værharde knausen i 57 år.

Slik ser den ut fra brygga der vi fortøyde båten.

Velkomstkomité. Fint stilt opp er de også i en gråtoneskala.

Hyttetak ferdig

Nå er hyttetaket ferdig. Så nå kan du bare kommer, regn i bøtter og spann, storm fra sørvest og nordvest, klimaendringer. Hytta er tett og taket skal holde i mange 10-år. Til eg er 101 minst.

Tindvedbær på Ørland

Jeg tok bilder av fugler, Birgitta plukket tindvedbær. Grei arbeidsdeling det i grunnen. Det ble en ny fugl, tornirisk, og det ble bra med tindvedbær.

Ikke enkelt å plukke da de sitter ganske fast på greina.

Så kommer vi til fangsten. En tornirisk på meg. Det så ut som den likte seg i tindvedbuskene.

Og to velfylte beger med tindvedbær på Birgitta. 

Sopptur i nærområdet

Det er mange år siden forrige gang jeg var på sopptur. På sjøen var det tåkebanker så hvorfor ikke ta en sopptur i nærområdet til hytta. Litt skeptisk var jeg fordi det er mye rådyr i området og dermed mye flått.

Jeg gikk en lang tur i det som jeg synes måtte være utmerket område for sopp, men det var tydeligvis ikke soppen enig i for det var ikke mye sopp å finne. Litt kantarell ble det, nok til et par pizzaer utpå høsten.

Da jeg kom hjem igjen reiv jeg av meg alle klærne, ristet disse grundig og tok deretter en dusj. Tanken på at små flått-kryp hadde funnet veien inn til naken hud var ekkel.

Soppen ble renset, gitt et lite oppkok og deretter lagt i fryseren.

Det var ikke fisken som var viktigst ...

... på fisketuren i dag. Langt ute på Hestbakkan møtte vi nemlig på havsuler. De var flere. Etter hva jeg kunne se var det 7-8 stykk som stupte etter fisk. Trolig var det tobis eller lignende som havsula jaktet på. Fotoapparatet var selvsagt med så det ble en del bilder av havsula der den fløy over båten på jakt etter småfisk.

Selve stupene etter småfisk var på god avstand fra båten så de fikk jeg ikke noen gode bilder av. Skarvene på skjæret fikk vi også med oss. Etter å ha tatt en del bilder sa jeg at hvis du til høyre åpner vingene så skal dere få fred. Et halvminutt etterpå skjedde det. Jeg tok noen bilder og dro videre. Ja det er sant.

Det ble fisk også. En lyr og en sei på 3 kilo, en makrell og en god del småsei. 

Nytt tak er på vei

Hytta skal få nytt tak av type decra. Fosenhus har fått oppdraget og er på god vei. Det nye taket legges oppå den gamle takpappen. Gamle takrenner av plast skiftes ut med takrenner av metall.

Ja dette blir fint.

Moro på lørdagskvelden

Pia og Loke har det morsomt med morfar, og det er selvsagt via smarttelefonen. Det tas et bilde og dette vris og vendes på til det blir morsomt.

Seiner på kvelden ble det turn og dans på platten.

Sommerens vannkrig

Denne gangen var det Loke som ledet an. Først med enkel spruteflaske men etter hvert med vannslange. Herdis med vannslange, Loke med spruteflaske.

Nå har Loke skjønte det. Vannslangen er et bedre vannvåpen. Men det er ikke mora han retter skytset mot, men mot fotografen. Ja slik er det ofte i krig.

Her får jeg en skikkelig sprut. Heldigvis er kameraet vannsikkert.

Jeg gjemmer meg bak Nikolai og Emma. Men det hjelper lite. Loke spruter likevel han.

Her rømmer jeg. Vått kamera og kliss våte klær.

Nikolais favoritt: Paella

Med Nikolai på besøk måtte selvsagt Birgitta diske opp med Paella. Lages utendørs og på baksida denne gangen fordi det var litt vind.

Nikolai og Emma hjalp til med å rense reker.

... og da etter noen timer var det ferdig og klar til å nytes.