3 av 4 fuglekasser med reir

Fire nye fuglekasser ble satt opp tidlig i vår. En sjekkerunde viser at tre av de har leieboere. Det er blåmeis, kjøttmeis og svarthvit fluesnapper.

Kjøttmeisa var først ute med unger. Det var litt dramatikk her om dagen. Plutselig var det mye spetakkel i retning fuglekassen. Herr og fru kjøttmeis kjeftet noe voldsomt. Det var en flaggspett som hadde ranet til seg en av ungene, trolig ved å stikke hodet inn i fuglekassen (ja hullet i kassen er etter normen til ornitologisk forening). Spetakkelet til kjøttmeisene gjorde at flaggspetten mistet ungen og den datt ned på paviljongtaket. Jeg plukket den opp og stappet den inn i kassen igjen. Først da roet kjøttmeisforeldrene seg.

Her er den stakkars kjøttmeisungen som hadde et ublidt møte med flaggspetten.

Fire dager seinere sjekket vi kassen på nytt, etter å ha vært en tur i byen. Da lå det en død unge i kassen. Trolig var det den som hadde hatt et møte med flaggspetten. Hva som har skjedd med de øvrige vet jeg ikke. Enten har de fløyet sin vei eller så har flaggspetten spist opp alle sammen.

At flaggspetten tar fugleunger er velkjent i fuglekretser. Den tar også egg. Ingen andre spetter oppfører seg slik.

I kasse nr 2 huserer svarthvit fluesnapper. Ingen unger ennå men det er sikkert rett før. 

Slik ser den ut fru svarthvit fluesnapper der den ligger på eggene.

Når fruen ligger på eggene er det herr svarthvit fluesnapper som må skaffe maten. Her er det en saftig larve som overrekkes til fruen.

I kasse nr 3 har blåmeisa tatt bolig. Den var ganske seint ute men nå ruger den for fullt.

Herdis prøver ut snorkleutstyret

Herdis har skaffet seg komplett utstyr for snorkling. I dag var det passende vær for å prøve utstyret. Vi dro ut til Lyngholman. Der er det fint å prøve ut med sandbunn og ikke spesielt dypt.

Den oransje bøyen på slep er for sikkerheten. Den forteller at er pågår dykking.

Kråkebolle av den svarte typen er spennende og god mat. Iallfall når en er i utlandet. Det er de oransje kjønnsorganene som er godsakene. Vi kjente oss ikke helt igjen i innmaten så vi lot den være. Kanskje feil årstid. Vi får sjekke på nett får vi prøver en gang til.

Rund sol gikk ned i dag

Det er ikke ofte sola er fin og rund når den nærmer seg horisonten. Men i kveld viste den seg på sitt beste uten atmosfæriske forstyrrelser.

Kystverket sjekker sjømerker

Kystverket var i området med den spesielle båten sin. Det så ut til at de reparerte staker og sjømerker. Sjøl har jeg sette flere som står litt på skakke. Så da får vi håpe at de nå er fikset og at de som er helt forsvunnet er erstattet av nye.

Fin solnedgang og skyer

Solnedganger er ofte fine, men også etter at sola er gått ned kan himmelen vær fin når skyer farges rød og oransje og den blå himmelen viser gjennom her og der.

De to neste bildene er tatt omtrent ved midnatt. I forgrunnen Lauvøya og Linesøya.

Grønt glimt ved solnedgang

Grønt glimt er noe som skjer en sjelden gang i det sola går ned. Forholdene for observasjon må selvsagt ligge til rette med skyfritt helt ned til horisonten. I dag så jeg grønt glimt ved solnedgang. De viser seg bare noen får sekunder.

Wikipedia skriver følgende om grønt glimt: "The green flash and green ray are meteorological optical phenomena that sometimes occur transiently around the moment of sunset or sunrise. When the conditions are right, a distinct green spot is briefly visible above the upper rim of the Sun's disk; the green appearance usually lasts for no more than two seconds. Rarely, the green flash can resemble a green ray shooting up from the sunset or sunrise point." 

Nattlig tur til et tjern i nærheten

Det hadde vært en fin dag med sol og varmt vær. Mot kvelden begynte det å bli ganske kaldt. Klokka 23:00 var det kun 6-7 grader. Da tenkte jeg at det sikkert var tåkedis over tjern og innsjøer i nærområdet. Da ser jeg for meg et bilde der storlomen kommer ut av tåka. Med en gang tanken var tenkt pakket jeg fotosaker og dro til et tjern cirka 3 kilometer fra hytta. Klårtjønna het den. Jeg hadde ikke hørt om noen storlom der. Det var bare en tanke som slo ned i meg.

Ankomst tjernet cirka ved midnatt etter først kjørt et stykke med bil og deretter trasket 5-600 meter gjennom skog og kratt. Det var ingen storlom der. Selvsagt var det ikke det. Det er jo ikke storlom i alle tjern. Men det var andre fugler der, bl.a kvinanda som vises i bildet nedenfor.

Her er det en ansamling av stokkender og kvinender.

Et toppand-par.

Det var ikke så mye tåkedis som jeg håpet på. Dessuten forsvant den litt etter litt utover natta.

Måne var det også der, natta før fullmåne.

Storlomen lå sikkert og lurte inni sivet regner jeg med.

Pinsebål eller ikke

I Trøndelag er det ganske vanlig med pinsebål. Skjønt det har visst blitt mindre vanlig de seinere åra. Men når solnedgangen var slik som på årets pinseaften så trenger en vel ikke bål.

Storseien har kommet

Vi var på sjøen i dag og fisket ved Linesøya. Vi var ute etter torsk, lyr eller hyse. Men ingen av de ville bite. På veien hjem stoppet vi "midtfjords" der det er 300 meter dybde. På loddet så vi at det stod fisk mellom 80 og 150 meter. Typisk storsei. Og det ble det. Det var ikke slik at den beit villig hele tiden, men en og annen ble det. Vi stoppet da vi hadde fått fem seier på cirka 4 kilo hver. Vi må jo tenke på at det er en jobb som venter når vi kommer på land.

Seien endte opp i fryseren som fileter. Torsken spiste vi til middag samme kveld.

Rundtur på Ørland

Vi startet ved Rusasetvatnet. Stedet som vi ble så begeistret for da vi var der sist høst. Deretter gikk turen forbi Austråttborgen og videre til Austråttlunden. 

Regnbyger i omegnen. Vi berget. Ingen dråper på oss. Tvert om så var det sol og fint der vi gikk.

Først var det litt fotografering av fugler, bl.a smålom, sivspurv og gulspurv.

Smålom

Sivspurv

Gulspurv

En fin vårdag langs en gangvei på vei til Austråttborgen

Fint langs gangveien. Til venstre nypløyd åker. Til høyre skog og en fin liten bekk, Dalabekken, som rant sakte forbi.

På bildet nedenfor ser du den fine Dalabekken. Spesielt fin nå om våren da den ikke er skjult av alt lauvet på trærne. 

Austråttborgen i det fjerne. Her var det fru Inger til Austrått regjerte på 1500-tallet. Austråttgården er nevnt i litteraturen første gang cirka år 1000. 

Fra borgen er det 6-700 meter bort til Austråttlunden. Lunden er et skogsområde med spor av landskapstyper fra det opprinnelige Ørland. Lunden var også jaktområde og herregårdspark for Austråttborgen.

Bildet nedenfor viser storeika i Austråttlunden. Visstnok verdens nordligste vitlvoksende eik. Fredet allerede i 1933.

Deretter gikk turen tilbake til Rusasetvatnet der vi spiste medbrakt lunsj.

Det var en fin tur på til  sammen 10 kilometer. Første del av rundturen, fra Rusasetvatnet til Austrått gikk langs turvei. Siste del fra Austråttlunden tilbake til Rusasetvatnet gikk delvis langs trafikkert vei i retning Dalabakken mølle.