Det har kommet ny katt i huset. En sibirkatt. Den er for liten til å slippes løs ved hytta. Hva er vel da bedre enn en holmatur. Der kan den slippes fritt. Som tenkt så gjort. Mat ble laget for folk og for katt. Været var fint og katten oppførte seg fint i båten.
Vi har en grønnspett (eller rettere sagt to, en hunn og en hann) som flyr litt fram og tilbake over hytta. Vi hører dem til stadighet med sine karakteristiske lyder. Noen ganger litt kjeftende, andre ganger som en hånlatter. Ofte ser vi dem i en strømstolpe nedenfor hytta.
For cirka to uker siden kom eg over reiret, i en kraftig osp knappe to meter over bakken. Perfekt når eg skal ta bilde. Eg oppdaget plassen fordi det var ganske mye fersk treflis på bakken. Ellers var det ingenting å se eller høre. Dette må eg sjekke nærmere tenkte eg og lyste inn i hullet med telefonen. Da kom et opp et hode med langt nebb. Grønnspetten tenkte eg og trakk meg unna med en gang.
Antall unger var ikke lett å avgjøre. På det meste så jeg to nebb som stakk ut. Ut fra lyden var det umulig for meg å bedømme. I følge boka er det typisk med 5-7 egg i et grønnspettreir.
Eg var ute med kameraet for å se etter fugler. Plutselig hørte eg noen lyder som kom fra ei grasmark utenfor skogen der eg stod. Fugl tenkte eg. Ja det hørtes ut som en ganske stor fugl selv om eg ikkje greide å avgjøre hvilken. Men hva kom til syne? Jo en rev kom springende gjennom graset, og etter den kom et rådyr. Det var reven som lagde lydene eg hørte, og den kan som kjente lage mange forskjellige lyder ("What does the fox say").
Det viste seg litt seinere at dette var en mor med kalv. Om reven hadde prøvd seg på kalven, eller om rådyret bare for sikkerhets skylde skremte bort reven vet eg ikkje. Et kjapt google-søk bekrefter at rev gjør ganske stort innhogg i rådyrbestanden. Selv voksne rådyr greier den å ta.
Her har reven stoppet opp og kikker seg tilbake i retning der rådyret stoppet. Rådyret står nå og kjefter med sine umiskjennelige lyder som minner om hundebjeff og kurauting. Etter en stund snudde reven og løp slukøret bort fra stedet.
Det ble ingen bilder av selve jakten da avstanden var 8-10 meter og bildene ble tatt gjennom smale åpninger i skogen.
Det er nå sådd frø/planter i alle kassene. Så da er det bare å vente. Ja litt luking og tynning blir det nok framover. Kanskje vanning også dersom det blir en tørr sommer. Vi får se.
Flaggspetten herjer med en av fuglekassene. Kassen er laget etter BirdLife Norges anbefalinger med metallplate rundt hullet slik at flaggspetten ikke skal utvide hullet og rane til seg ungene. I dette tilfellet et det blåmeis. Men hva gjør flaggspetten? Jo den lager nytt hull. Den har trolig fått med seg 1-2 unger.
Her må noe gjøres. Hullet blir dekket til med metallplate.
Ny sjekk etter 4-5 timer. Flaggspetten er på an igjen med nytt hull. Dette er jo reine krigserklæringen. Hva gjør jeg nå? Litt Tom og Jerry nå.
Finmasket netting rundt kassen er mitt neste trekk. Den greier nok å hakke noen små hull. Men ikke stikke hodet inn.
På hytta nå pinseaften. Eg skulle bare gå og hente påfyll til kaffen. Og der satt den så fin bare 4-5 meter fra hytteveggen. Bildet er tatt gjennom verandadøra.
Det første bildet ble tatt onsdag før himmelsprett. Det neste ble tatt i dag lørdag. Skiftende vær med andre ord.
Det gjør den ganske nære hytta. Ikke så nære som i fjor da den bare var 4-5 meter unna plattingen. Her har den munnen full med byggematerialer.
Som vanlig på denne tiden av året er det sjøsetting av brygge. I dag var det Odd, Svein, Roger og undertegnede som gjorde jobben.
Roger ser ut til å være inspirert av gondolene i Venezia. I tillegg til Roger med staven bruker vi et tau for å dra brygga over vika.
En drøy uke etter at jeg besøkte dammen på Ørland ble det observert en alaskasnipe der. Den måtte jeg få med meg så dagen etter dro jeg dit for å få et bilde av den sjeldne fuglen. Flere andre fuglefolk hadde kommet allerede, og alaskasnipa var på plass den.
Det ble noen bilder. Ikke av beste kvalitet siden avstanden var stor og soloppvarmingen gjorde at lufta var urolig.
Normalt holder fuglen til i arktiske strøk. Alaska og nordøst i Sibir. Noen ganger dukker den opp i Norge også.
Birgitta reiste til byen med båt fra Ørland. Og siden jeg var på Ørland allerede tok jeg en tur til kjente fugleplasser. Første stopp var en liten dam ikke langt fra Grandefjæra. Det ble ganske vellykket.
Det startet med en heipiplerke som satt på en gjerdestolpe da jeg gikk ut sv bilen.
Fire timer varte turen. En av mine beste fugleturer på Ørland.
I dag ville jeg sjekke om noen av trekkfuglene fra i fjor har kommet tilbake. Fra før har jeg sett og hørt gransanger og løvsanger. Nå var det andre som skulle sjekkes.
Steinskvetten er på plass.
Primært er det snakk om å holde rådyrene ute. På våren tar rådyra de nyspirede bladene til jordbærplantene. Seinere tar de for seg av det meste. Særlig om høsten kan det gå hardt utover det som fins i kjøkkenhagen.
Bildet nedenfor viser slik kjøkkenhagen har sett ut de siste årene. Jordbærene var sikret her også med noen lave nettingkasser. Dessverre hadde jeg undervurdert hvor høye jordbærplanter kan bli så kassene fungerte ikke slik som planlagt. Måtte improvisere for å få taket/lokket høyere opp. Det nærmest arealet har vært potetåker. Pga mye skurv på potetene kutter vi potetåkeren. Eventuelt vi reduserer til et minimum, nok til forbruket i sommer og tidlig høst. Vi spiser altså potetene før det blir utviklet for mye skurv.
Salat, rukola, dill etc har vi hatt i pallekarmer til venstre utenfor bildet. Alt skal nå samles innenfor den nye inngjerdete kjøkkenhagen.
I dag kom det en harepus på besøk. Det er noen år siden sist så det var flott å se at den var tilbake igjen. Eller kanskje det var en av ungene som vi så for noen år siden.
Jeg så den fra kjøkkenvinduet der den stod ganske nær fuglemateren. Da var det bare å ta med fotoapparatet og gå ut. Borte var den. Men jeg har sett hare tidligere og da har den ofte holdt seg på stien. Og ganske riktig der var den. Lenge nok til at jeg fikk tatt noen bilder.
Litt skuffet var den sikkert fordi det nå bygges inngjerding rundt kjøkkenhagen. Det blir altså lite av saftige salatblader denne sommeren, og kommende somre.
