mandag 31. juli 2017

Slepeoppdrag

Svein hyttenabo hadde båten sin liggende i Lysøysund med motorstopp. Han spurte om jeg kunne slepe båten til Tiltrem, og det kunne jeg jo. Her er slepet feste og vi er underveis.


Birgitta så oss fra hytta og tok dette bildet med mobiltelefonen.

søndag 30. juli 2017

Måse jager ørn

Plutselig var der et svare leven over hytta. Det var flere måser som jaget en havørn. Det var kanskje for å beskytte egne unger. Etter å ha flydd fram og tilbake en del ganger dro ørna bort og levenet opphørte.

lørdag 29. juli 2017

Unni og Rolf på helgebesøk

Barn og barnebarn har reist igjen. Da er det tid for annet besøk. Unni og Rolf stakk innom i helga for overnatting lørdag til søndag. Her er vi på en tur langs strandveien. Været var så fint at vi satte oss ei stund på et svaberg og så utover sjøen.

tirsdag 25. juli 2017

Fin sol i kveld

Disig vær gir fin sol når den går ned i havet. Det er ikke så ofte man ser sola slik som dette. Forbindes ofte med forurenset luft. Det er det ikke i dette tilfellet.


Vær: 24 grader og sol. En regnbyge om ettermiddagen. Blikkstille kveld med 18 grader.

Tur til Strandbaren på Stokkøya

Fint varmt vær i dag og ganske stille på sjøen. Perfekt til en tur til Stokkøya og den fine sandstranda der. Ti sjømil er en overkommelig strekning.
Først var det lunsj med blåskjell og fiskesuppe.


Etterpå var det bading. Jonas var førstemann uti vatnet.


Her har Lukas og kommet seg uti.


Jonas har funnet seg en glassmanet, og hva annet kan den brukes til enn hodeplagg?

mandag 24. juli 2017

Elg med kalv

Under en liten kveldstur et par hundre meter fra hytta kom jeg over disse to. Akkurat da jeg tok bildet var de mest opptatt av en bil som kom ned bakken.

søndag 23. juli 2017

Hjem fra seiegrunnen i tåke

Det var fortsatt litt tåke på sjøen da vi dro hjem etter det gode seifisket. Klokka var cirka kl 1300 og det var straks før sola fjernet de siste restene av tåka. Men landskapet blir jo helt forandret når det ligger tåkedotter her og der så det ble en del stopp på hjemturen for å ta bilder.

Vi var ikke aleine ute på fiskefeltet i dag.


Over havtåka ser vi den blå himmelen.


På vei hjem møtte vi seilbåten Auno. Den ble bygget som et fiskefartøy i 1943 og har opp gjennom årene vært både rutebåt og lastebåt. I 1995 ble den bygget om til seilfartøy og driver nå bl.a charter-trafikk. Den har også deltatt i Tall Ships Race tre ganger.



Jeg blir aldri lei av skarven. Her sitter den i kjent positur på et sted vi ser den ofte. Men i dag ble steinen og skarven og bildet et helt annet enn det vi er vanligvis ser her.

Storseien er tilbake

Det var 6-7 år siden sist vi fisket storsei så mye vi orket. Nå er den tilbake igjen. Ikke så stor som forrige gang. De største i dag var på 3,5 kilo. Passelig og håndterbar størrelse det. På en time i dag dro vi opp cirka 25 stk. Da sa jeg stopp. Det venter en jobb i land også. Det ble fem makreller også.


Her er det tre stykk på. På det meste var det fem i et drag.


Vi dro ut litt før klokka elleve. Ennå hang det litt igjen av havtåka her og der.


Arbeidet på land har startet. Jonas er ivrig og flink hjelper. Kanskje litt overivrig enkelte ganger. Etter at hode og innvoller var tatt ut ble seiene kjørt opp til hytta. Der overtok Birgitta for å lage fileter som jeg etterpå pakket i porsjonspakker og la i fryseren.


Jonas var med ut til et nærliggende skjær for å mate måsen med alle innvollene vi tok ut.


Vær: Tåke om morgen, sol og 23 grader.

lørdag 22. juli 2017

Havtåke i dag

Javisst var solnedgangen fin i går uten en eneste sky å se. Men i dag da vi stod opp lå havtåka tjukk, og den holdt seg hele dagen. Midt på dagen så det ut til å lette. Jonas og eg dro en kort tur ut for å fiske.
Slik så det ut da vi dro ut. Sola kunne også skimtes gjennom tåkeskyene. Men dessverre. Etter en time tjuknet det til igjen.


Skarven satt som den pleier på sjømerket ute ved Rogna.


Jonas har fått fast fisk.


Tre kilo var torsken. Plutselig ville ikke Jonas fiske lenger. Han vil til land igjen og vise fisken til mamma. Jeg fikk ikke lov å gjøre opp fisken en gang. Hele fisken skulle vises fram.


Vær: Havtåke hele dagen, 15 grader.

fredag 21. juli 2017

Fulgte sola helt ned

I kveld hadde vi en av de sjeldne kveldene der vi kunne følge sola helt ned. Ingen skyer eller tåkebanker var i veien.


Fem minutter etter at sola hadde gått ned kom det et skip seilende forbi. Det het Norge, dvs. kongeskipet på vei fra Lofoten til Oslo.


Seinere på natten så vi noe nytt. En flystripe som fikk kveldssol på seg. På vei fra Amerika til India.

Mor og barn steinvender på holmen

Hver gang jeg er på denne holmen treffer jeg på en steinvender som er ganske aktiv. Den flyr fram og tilbake mens den kvitrer. Den setter seg ganske nære oss noen ganger og ser ikke ut til å være særlig sky. Fugleboka sier også at steinvenderen kommer tilbake til den samme holmen år etter år for å lege egg.
Det var to fugler der. En voksen fugl og en ungfugl. Voksen fugl til høyre.



Her var jeg bare 3-4 meter unna ungfuglen. Det var ikke snakk om å ligge i skjul eller snike seg innpå. Jeg beveget meg halvt oppreist bortover mot fuglen.


Holmatur i finværet

Det var 28 grader på hytta i formiddag. Det er i meste laget. Tur på sjøen er da ganske forfriskende. Turen gikk til en liten holme ved Lyngholmen ikke altfor langt å kjøre.

På vei utover med Jonas, Lukas og Linn.



Fin strand på "holmen vår".


Det er ikke mange krabbene som unngår Jonas når han jakter i tangen.


Minigrillen var med og det ble lunsj ute i dag.


Linn og Jonas plukker kråkeboller. 


Rogna i kråkebollene er en delikatesse. Men usikkerheten rundt dette med giftige blåskjell og om algegiften i blåskjell også finnes i kråkebollene gjorde at vi ikke tok disse med hjem. Vi har spist kråkeboller på Sicilia både som forrett og til pasta så det var fristende.


I sekstiden på kvelden dro vi hjem igjen.


Vær: 28 grader midt på dagen. Litt kjøligere på sjøen. Da vi kom til hytta igjen var temperaturen falt til et par og tjue. Det hang nok sammen med at vinden hadde snudd. 

torsdag 20. juli 2017

Tur til Hommelvikheia

Det var nøyaktig to år siden i dag at Ine og jeg klatret opp til Hommelvikheia (291 moh) som er fjellet over Kjøremneset. I dag gjorde jeg det igjen, men nå med Linn og Herdis. Først en liten båttur og deretter en bratt tur oppover. Her er det ingen sti å følge, bare opp, opp og opp til vi kommer til toppen 291 moh. Her blir vi "belønnet" med en nydelig utsikt utover havet og solnedgangen.
Fjellet vi skal opp på ser du i bakgrunnen.


Ja det er bratt oppover.


Endelig på toppen.





Herdis må jo alltid gjøre sine "opp-ned"-stunts hver gang hun er på en spesiell plass. Så også her med utsikt over Lauvøya og Linesøya.


Heiloen er kjent for alle som vandrer i fjellet. Med sin såre lyd er den lett å kjenne igjen. Den fulgte også med på hav vi foretok oss.


På vi ned ble det tid til diverse tulleting. Her tror jeg de har funnet en liten trollpikk. Litt utilgjengelig er den så det blir nok ikke den store folkevandringen hit regner jeg med.


Fint også etter at sola har gått ned.


Vi var tilbake igjen på hytta cirka ved midnatt. To og en halv time varte turen.

En natt i telt er også sommer

Pia og Lukas ville sove ut i natt. Vårt gamle telt, sikkert 45 år gammelt, ble satt opp. Pia og Lukas overnattet uten noe som helst tull. Dette var de bestemt på og det gjennomførte de.