Eg tok med meg Anders til en plass der vi henter blåskjell fra båt om sommeren. Nå måtte vi gå gjennom skogen og over en fjellknaus for å komme dit. Det gikk greit. Med Google maps på satelittfoto traff vi målet med en gang uten problemer.
Anders henger utenfor for å få tak i de nederste skjellene. Hvorfor er det slik at man alltid må strekke seg for å plukke de skjellene som er vanskeligst å nå tak i? Det er jo masse skjell overalt der man står. Men slik er det bare. Jeg merker det selv også.
På vei opp fra berget traff vi på disse fine blomstene. Hvor styre og stresse med hestehov (eller leirfivel som det heter her) nå man kan finne disse fine vårblomstene ved sjøen.
På vei hjem igjen. Det ser mer ut som vi har vært på blåbærtur enn på blåskjelltur.
Noen av skjellene etter at de er renset og skylt.
I gryta.
... og her er de kommet på tallerkenen.
Anders henger utenfor for å få tak i de nederste skjellene. Hvorfor er det slik at man alltid må strekke seg for å plukke de skjellene som er vanskeligst å nå tak i? Det er jo masse skjell overalt der man står. Men slik er det bare. Jeg merker det selv også.
På vei opp fra berget traff vi på disse fine blomstene. Hvor styre og stresse med hestehov (eller leirfivel som det heter her) nå man kan finne disse fine vårblomstene ved sjøen.
På vei hjem igjen. Det ser mer ut som vi har vært på blåbærtur enn på blåskjelltur.
Noen av skjellene etter at de er renset og skylt.
I gryta.
... og her er de kommet på tallerkenen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar