På vei utover til Asen traff vi på vengbåten Ottar som også var på vei ut til fyret. Se nøye på bildet nedenfor. Det er mye tradisjon og historie i dette bildet med fyret og med vengbåten Ottar, og med nødhavna som ligger inntil fyret. I fjorden nedenfor fyret har lokale fiskere hentet maten sin i århundrer. Her står turisten på hurtigruta og tar bildet av fyret hver dag.
Men se nå hvordan det har blitt. Tett inntil fyret er det lagt et stort oppdrettsanlegg for laks. Fiskeplassene er ikke tilgjengelig lenger og bildene turistene tar av fyret er skjemmet av 10-12 merder i forgrunnen.
Etter å ha ristet av oss ergrelsen med oppdrettsanlegget kjørte vi inn i sundet mellom de to store Asen-øyene. Men vi tok ikke til høyre for å komme inn til fyret, men kjørte i stedet rett fram for å komme ut på andre siden av Asen. Her er det ganske så ureint farvann og vanligvis holder man utkikk rett fram og tidvis på kartplotteren.
Men i dag var det høyvann og det var blikkstille sjø. I et kort øyeblikk kikket jeg bakover for å se hvor vi kom fra, og hva fikk jeg se. Jo Asens fjellformasjoner fra "baksiden" speilet i blikkstille sjø slik jeg aldri har sett dem tidligere .
Plenty av myrull på en av de små holmene på andre siden av Asen.
Snakk om å legge reiret sitt mitt i blomsterenga. Det ser iallfall slik ut. Jeg var ikke å sjekket.
Men se nå hvordan det har blitt. Tett inntil fyret er det lagt et stort oppdrettsanlegg for laks. Fiskeplassene er ikke tilgjengelig lenger og bildene turistene tar av fyret er skjemmet av 10-12 merder i forgrunnen.
Etter å ha ristet av oss ergrelsen med oppdrettsanlegget kjørte vi inn i sundet mellom de to store Asen-øyene. Men vi tok ikke til høyre for å komme inn til fyret, men kjørte i stedet rett fram for å komme ut på andre siden av Asen. Her er det ganske så ureint farvann og vanligvis holder man utkikk rett fram og tidvis på kartplotteren.
Men i dag var det høyvann og det var blikkstille sjø. I et kort øyeblikk kikket jeg bakover for å se hvor vi kom fra, og hva fikk jeg se. Jo Asens fjellformasjoner fra "baksiden" speilet i blikkstille sjø slik jeg aldri har sett dem tidligere .
Plenty av myrull på en av de små holmene på andre siden av Asen.
Snakk om å legge reiret sitt mitt i blomsterenga. Det ser iallfall slik ut. Jeg var ikke å sjekket.
Hei Geir,
SvarSlettJeg følger bloggen din med stor interesse. Takk for flott blogg, flotte bilder og reflekterte kommentarer.
Da jeg leser om Asen fyr så strømmer minner på. Min bestefar, Magnar Johannes Adsen (1915-2000) vokste opp på Lysøya. Huset står der fortsatt på et tun i «Vika» rett før Breivika og Vorpbukta (på den siden av øya som vender mot Lauvøya). Navnet Adsen kommer fra Asen er jeg blitt fortalt.
Magnar jobbet som fisker som ung gutt sammen med sin far Martin Meier Hansen Adsen. De hadde egen båt og opererte på Frohavet og Halten. Det var nok et tøft liv. Han tok senere hyre på båt og ble sjømann resten av arbeidslivet, bosatt i Oslo.
Min mor (datter av Magnar) fikk 6 barn. Jeg er yngst, f. 1971. Søskenflokken ble introdusert for Lysøya som barn og tilbringte 1-3 uker i barndomshjemmet til Magnar hver sommer på 70- og 80 tallet. Magnars bror Oskar og senere hans sønn Erling benyttet huset i Vika som sommerbolig så vi bodde hos de. Og for et paradis det var. Vi løp rundt i området, badet, leita etter krabber og fisket. Det var et eventyrlig fiske den gangen. Vi trengte ikke å ro mer enn et par minutter og slippe uti snøret så fylte vi en fiskekasse på 1-2-3. Rodde gjorde vi også til butikken i «sundet» som den gangen lå helt nede ved brygga. På solfylte dager var vi hele dagen på skjellholmen. Den gangen var det ingen turister og stort sett fastboende som brukte området så man hadde inntrykk av å ha hele paradiset for seg selv. Lenge før vindmøller og lakseoppdrett. Dette er lykkelige minner!
Som yngstemann i søskenflokken forsvant aldri interessen for stedet for meg. Huset i Vika ble solgt innad i slekten og er i dag helårsbolig. Det var flere år på 90 tallet jeg ikke var i Lysøysund, men da jeg på 2000 tallet etablerte meg med egen familie begynte jeg å leie en hytte på Moen, litt på bortsiden av Lysøysund. Hytta ligger helt nede ved sjøen og har en liten båt til disposisjon så vi får fisket og kosa oss innaskjærs. Vi har liggi mange timer ut forbi Skjørøya og sett på Asen fyr i solnedgang. Hadde vi bodd litt nærmere hadde vi nok hatt hytte der oppe, men det blir for langt unna Oslo.
I dag er det mest jeg som har interessen, men jeg forsøker å ta meg en tur ca annethvert år. Må en tur opp på Rømmenfjellet, se utover havet og filosofere. Min tipp tipp tipp tipp oldefar (f. 1748) het faktisk Lysøy til etternavn (som flere generasjoner etter) så da er det kanskje ikke så rart man har dette stedet i blodet.
Fortsatt god sommer i Paradis😎 Håper på å komme oppover neste år.
Mvh, Petter Ljungquist