Det er når man skal vedlikeholde, eventuelt legge ut ny, fortøyning til båten. I mitt tilfelle var sjakkelen festet til loddet nesten helt tæret bort av korrosjon. Inspeksjon via undervannsfilming viste helt tydelig at her måtte noe gjøres straks.
Ved fjære sjø søndag ettermiddag ble en kjetting med en karabinkrok i enden festet til loddet. Kroken stod permanent åpen ved hjelp av et strips. Deretter greide jeg ved hjelp av vannkikkert og båtshake å hekte kroken fast til loddet. Dybden var da cirka halvannen meter. Bildet nedenfor viser loddet etter at tidevannet har løftet det cirka 5 cm fra bunnen.
Her ligger båten og venter på flo sjø. Kjettingen festet jeg i baugen. Båten heller litt forover grunnet vekten av loddet. For sikkerhet skyld kjørte jeg båten akterover en liten meter for å dra loddet løs fra bunnen. Litt dumt dersom loddet satt som sugd fast i bunnen og båten endte med å stå med akterenden i været ved flo sjø. Det hvite tauet holdt båten på plass slik at den ikke dreiv inn i stranda etter hvert som det flødde.
Klokka 23:00 var det høyvann. Da løsnet jeg båten og kjørte den inn i stranda så langt jeg kom. Ga litt ekstra gass for å få noen meter til og til grunnere vann. Dermed slapp jeg å vente til det begynte å fjære inn for å kunne hekte av kjettingen.
Fjære sjø neste dag kl 06:00 om morgen. Jeg droppet den og ventet heller til kvelden. Slik så fortøyningen ut i dagslys. Den hvite stripsen bakerst i bildet holder alt på plass og er dermed hele båtfortøyningen :-)
Fortøyningen er ferdig. Fra venstre ny bøye, deretter en liten blåse som er festet en drøy meter over loddet. Hensikten med den er å holde tau, kause og sjakkel loddrett og stramt over selve loddet.
Slik ser det nå ut nederst ved loddet. Den innstøpte sjakkelen får holde noen år til. Men må sjekkes årlig. Ny strips er også på plass. Nytt denne gangen er innsmøring med fett i alle åpninger som fører inn til gjengene i bolt og sjakkel. Fettet er vannavstøtende og hindrer korrosjon. Spørsmålet er hvor lenge det holder.
Litt før høyvann dagen etter ble loddet slept ut igjen. Denne gangen festet jeg det i baugen med tau. Altså ikke kjetting av grunn du snart skal få.
Full fart akter og loddet ble slept ut på dypere vann helt til det hang fritt i sjøen. Deretter var det å manøvrere bort til plassen min. Der hadde jeg på forhånd lagt ut en liten bøye slik at jeg nøyaktig visste hvor min plass var.
Da jeg kom fram til plassen min kappet jeg tauet med en kniv og loddet sank til bunns. Ved at tauet gikk i en løkke mellom loddet og baugen unngikk jeg at det hang en taurest på loddet. Etter kapping var det bare å dra tauet opp.
Her ligger båten med fortøyning som bør holde noen år til, og jeg trenger ikke bekymre med mer for å måtte finne båten i stranda. Nei, den har ikke vært der, men jeg vet om mange. Og problemet er som oftest en sjakkel som er helt eller delvis tæret bort.
Vær: Fint vær alle dagene jeg jobbet med fortøyningen. Vindstille, blå himmel og flere og tjue grader.
Ved fjære sjø søndag ettermiddag ble en kjetting med en karabinkrok i enden festet til loddet. Kroken stod permanent åpen ved hjelp av et strips. Deretter greide jeg ved hjelp av vannkikkert og båtshake å hekte kroken fast til loddet. Dybden var da cirka halvannen meter. Bildet nedenfor viser loddet etter at tidevannet har løftet det cirka 5 cm fra bunnen.
Her ligger båten og venter på flo sjø. Kjettingen festet jeg i baugen. Båten heller litt forover grunnet vekten av loddet. For sikkerhet skyld kjørte jeg båten akterover en liten meter for å dra loddet løs fra bunnen. Litt dumt dersom loddet satt som sugd fast i bunnen og båten endte med å stå med akterenden i været ved flo sjø. Det hvite tauet holdt båten på plass slik at den ikke dreiv inn i stranda etter hvert som det flødde.
Klokka 23:00 var det høyvann. Da løsnet jeg båten og kjørte den inn i stranda så langt jeg kom. Ga litt ekstra gass for å få noen meter til og til grunnere vann. Dermed slapp jeg å vente til det begynte å fjære inn for å kunne hekte av kjettingen.
Fjære sjø neste dag kl 06:00 om morgen. Jeg droppet den og ventet heller til kvelden. Slik så fortøyningen ut i dagslys. Den hvite stripsen bakerst i bildet holder alt på plass og er dermed hele båtfortøyningen :-)
Det arbeides med loddet.
Fortøyningen er ferdig. Fra venstre ny bøye, deretter en liten blåse som er festet en drøy meter over loddet. Hensikten med den er å holde tau, kause og sjakkel loddrett og stramt over selve loddet.
Slik ser det nå ut nederst ved loddet. Den innstøpte sjakkelen får holde noen år til. Men må sjekkes årlig. Ny strips er også på plass. Nytt denne gangen er innsmøring med fett i alle åpninger som fører inn til gjengene i bolt og sjakkel. Fettet er vannavstøtende og hindrer korrosjon. Spørsmålet er hvor lenge det holder.
Litt før høyvann dagen etter ble loddet slept ut igjen. Denne gangen festet jeg det i baugen med tau. Altså ikke kjetting av grunn du snart skal få.
Full fart akter og loddet ble slept ut på dypere vann helt til det hang fritt i sjøen. Deretter var det å manøvrere bort til plassen min. Der hadde jeg på forhånd lagt ut en liten bøye slik at jeg nøyaktig visste hvor min plass var.
Da jeg kom fram til plassen min kappet jeg tauet med en kniv og loddet sank til bunns. Ved at tauet gikk i en løkke mellom loddet og baugen unngikk jeg at det hang en taurest på loddet. Etter kapping var det bare å dra tauet opp.
Her ligger båten med fortøyning som bør holde noen år til, og jeg trenger ikke bekymre med mer for å måtte finne båten i stranda. Nei, den har ikke vært der, men jeg vet om mange. Og problemet er som oftest en sjakkel som er helt eller delvis tæret bort.
Vær: Fint vær alle dagene jeg jobbet med fortøyningen. Vindstille, blå himmel og flere og tjue grader.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar