Jeg hadde gjort noen undersøkelser på forhånd og funnet at Stadsbygd båtsenter virket som et seriøst sted å levere motoren til reperasjon. De driver båthotell og verksted med stor aktivitet og mange typer motorer.
Men først måtte jeg få tak i en båthenger. Ringte først den lokale bensinstasjonen i Botngård for å høre om de hadde utleie av båthengere. "Det hadde de ikke", sa en ung stemme i telefonen, "de hadde bare bilhengere til leie". Så da så, tenkte jeg. Jeg kommer vel ikke særlig videre her. Språk er ikke så enkelt, og til forsvar for den unge stemmen i telefonen kan en jo si at akkurat her er språket litt inkonsistent.
Deretter prøvde jeg kjenninger i nabolaget, men det var søndag kveld og mange var reist hjem. Båthengerne deres var selvsagt låst og dermed ikke tilgjengelig. Men på Lysøya fikk jeg napp. Der var det en kjenning som ikke hadde reist hjem og som hadde båthenger. Den fikk jeg låne.
Mandag ettermiddag var det flo og da fikk jeg båten opp på hengeren og dermed klar til å kjøre de 11 milene til Stadsbygda. Her er bil og båt klar til avreise.
Etter cirka 9 mil skjedde det som jeg alltid har vært redd for når jeg tidligere har lånt båthengere, nemlig at hjulet datt av. Jeg har jo hørt om det, og også sett det selv langs veien. Det er et utsatt punkt da hjula ofte kjøres helt ned i sjøen og svært så utsatt for korrosjon.
Slik så det ut da jeg havarerte. Høyre hjul datt av med et smell og synet jeg så i speilet var ikke til å ta feil av. Båten lå på skjeiven og jeg hadde havarert på veien med båt. Hjulet fant jeg 30-40 meter lenger bak i grøfta. Muttere og bolter stod fortsatt fast i felgen.
Ja hva gjør man nå? Ringer NAF. Der er jeg jo medlem. En halvtime etterpå kom NAF Rissa, og det må vi jo kunne si er kort utrykningstid. Været var fint, sol og 20 grader, så det gikk da an å vente her. Tenk hvis jeg hadde havarert i en undersjøisk tunnel med masse røyk og eksos, og i tillegg ganske mørkt. Det hadde vært verre.
NAF greide å buksere henger og båt opp på redningsbilen. Det var ikke enkelt siden alt lå på skjeive. Men det gikk til slutt.
Da bar det videre til Stadsbygd båtsenter. Det var jo enda to mil igjen. Jeg kjørte bak og så at båten vinglet litt fram og tilbake på dårlige veier.
Jeg hadde vært i kontakt med båtsenteret og sagt at jeg rakk ikke fram innen de stengte kl 1600. Men da vi var på veien igjen ringte jeg til min kontakt og sa at nå er vi der om 10 minutter. Da vi ankom stod tre personer og tok i mot oss. Det var salgs/markedssjef, mekaniker og en til som jeg ikke visste hvem var. Snakk om service. Her stiller de opp mannsterk på kveldstid og tar i mot denne båten min. Jeg ble på en måte i bedre humør igjen etter all hjelpen jeg fikk.
De fikk heist av båt og henger med en skikkelig monster-truck. Det stod flere båter av samme sort og med samme motor der fra før. Først tenkte jeg at det er bra, her er det folk med erfaring på min motor. Men den neste tanken som slo meg var at hvorfor var det så mange av akkurat min type motor her, dvs Mercury Optimax. Jeg slo det fra meg og tenkte ikke mer på det.
Så da var det bare å vente på at motoren ble reparert. Jeg fortalte mekanikeren det jeg hadde erfart så langt, og at problemene oppstod straks etter at jeg hadde fylt på bensin fra kanner som hadde stått i naustet vinteren gjennom, og at jeg mistenkte at problemet var vann i bensinen og/eller problem med gammel bensin. Mekanikeren var ikke helt overbevist om det, og da særlig på bakgrunn av at jeg ikke hadde hørt alarm om vann i motoren.
Men først måtte jeg få tak i en båthenger. Ringte først den lokale bensinstasjonen i Botngård for å høre om de hadde utleie av båthengere. "Det hadde de ikke", sa en ung stemme i telefonen, "de hadde bare bilhengere til leie". Så da så, tenkte jeg. Jeg kommer vel ikke særlig videre her. Språk er ikke så enkelt, og til forsvar for den unge stemmen i telefonen kan en jo si at akkurat her er språket litt inkonsistent.
Deretter prøvde jeg kjenninger i nabolaget, men det var søndag kveld og mange var reist hjem. Båthengerne deres var selvsagt låst og dermed ikke tilgjengelig. Men på Lysøya fikk jeg napp. Der var det en kjenning som ikke hadde reist hjem og som hadde båthenger. Den fikk jeg låne.
Mandag ettermiddag var det flo og da fikk jeg båten opp på hengeren og dermed klar til å kjøre de 11 milene til Stadsbygda. Her er bil og båt klar til avreise.
Etter cirka 9 mil skjedde det som jeg alltid har vært redd for når jeg tidligere har lånt båthengere, nemlig at hjulet datt av. Jeg har jo hørt om det, og også sett det selv langs veien. Det er et utsatt punkt da hjula ofte kjøres helt ned i sjøen og svært så utsatt for korrosjon.
Slik så det ut da jeg havarerte. Høyre hjul datt av med et smell og synet jeg så i speilet var ikke til å ta feil av. Båten lå på skjeiven og jeg hadde havarert på veien med båt. Hjulet fant jeg 30-40 meter lenger bak i grøfta. Muttere og bolter stod fortsatt fast i felgen.
NAF greide å buksere henger og båt opp på redningsbilen. Det var ikke enkelt siden alt lå på skjeive. Men det gikk til slutt.
Da bar det videre til Stadsbygd båtsenter. Det var jo enda to mil igjen. Jeg kjørte bak og så at båten vinglet litt fram og tilbake på dårlige veier.
Jeg hadde vært i kontakt med båtsenteret og sagt at jeg rakk ikke fram innen de stengte kl 1600. Men da vi var på veien igjen ringte jeg til min kontakt og sa at nå er vi der om 10 minutter. Da vi ankom stod tre personer og tok i mot oss. Det var salgs/markedssjef, mekaniker og en til som jeg ikke visste hvem var. Snakk om service. Her stiller de opp mannsterk på kveldstid og tar i mot denne båten min. Jeg ble på en måte i bedre humør igjen etter all hjelpen jeg fikk.
De fikk heist av båt og henger med en skikkelig monster-truck. Det stod flere båter av samme sort og med samme motor der fra før. Først tenkte jeg at det er bra, her er det folk med erfaring på min motor. Men den neste tanken som slo meg var at hvorfor var det så mange av akkurat min type motor her, dvs Mercury Optimax. Jeg slo det fra meg og tenkte ikke mer på det.
Så da var det bare å vente på at motoren ble reparert. Jeg fortalte mekanikeren det jeg hadde erfart så langt, og at problemene oppstod straks etter at jeg hadde fylt på bensin fra kanner som hadde stått i naustet vinteren gjennom, og at jeg mistenkte at problemet var vann i bensinen og/eller problem med gammel bensin. Mekanikeren var ikke helt overbevist om det, og da særlig på bakgrunn av at jeg ikke hadde hørt alarm om vann i motoren.
